Kaffe ligger på toppen når det gjelder arealbruk til økologisk landbruk. Godt over fem prosent av alt jordbruksareal er økologisk. Norge importerer en del økologisk kaffe, som vil si at det ikke er brukt kunstgjødsel eller kjemiske/syntetiske sprøytemidler i produksjonen.

Det mange forskjellige typer økologisk kaffe å velge mellom i større norske dagligvarebutikker, spesialbutikker og i nettbutikker. Ønsker du økologisk kaffe, må du se etter Debio-merket, eller Ø-merket som det også kalles.

For å kunne markedsføre kaffe som økologisk, må den være Debio-merket med Ø-merket. I Norge brukes denne på både norske og utenlandske økologiske produkter. Merkeordningen garanterer at kaffen er dyrket etter økologiske prinsipper.

Debio merket gir deg som forbruker en sikkerhet om at varen er kontrollert og godkjent. Dette foregår etter et bestemt regelverk og er således en offentlig garanti.

Se etter dette merket.

Økologisk landbruk beskriver landbruksproduksjon der hensynet til miljø, bærekraft og naturens kretsløp veier tyngst. Naturressursene skal utnyttes slik at de imøtekommer behovene til dagens generasjon. Dette uten å redusere mulighetene for å dekke behovene til kommende generasjoner.

I økologisk landbruk forsøker man å tilpasse seg naturen og følge dens eget kretsløp. Det er blant annet forbud mot kunstgjødsel og kjemiske/syntetiske sprøytemidler. Gjenbruk av lokale fornybare ressurser er et annet viktig prinsipp i økologisk produksjon. Noen av de miljømessige tiltakene og fordelene knyttet til økologisk dyrking er resirkulering, kompostering og sunn jord.

Økologisk kaffe er ofte noe dyrere enn annen kaffe, ettersom økologisk landbruk krever en større manuell innsats.

Det økologiske regelverket består av et sett regler som kommer i tillegg til de som gjelder for konvensjonell kaffeproduksjon. Regelverket stiller krav til at produksjonen skal foregå på en bestemt måte, og er til dels svært detaljert. Produsentene blir kontrollert minst én gang årlig for å sikre at reglene følges.

Reglene revideres jevnlig, dels på bakgrunn av ny kunnskap og kompetanse, og dels for å etterkomme forventninger og forbrukerkrav. Det er ikke etablert et entydig internasjonalt og/eller europeisk regelverk for å beskrive hva som ligger i et bærekraftig landbruk og samfunn. I Norge er de offentlige reglene stort sett like de reglene som gjelder i EU.

Du kan lese mer om de ulike sertifiseringene vi bruker her.