For flere forskere er dette et fasinerende spørsmål som det enda ikke er gitt noe fullgodt svar på. Koffein i kaffen er imidlertid et spor å følge.

Daglig nytes kaffe av millioner av mennesker. Noen tar en kopp med det samme de står opp, andre inntar sin første kopp på jobben. Hvor mye koffein vi tåler har de fleste av oss funnet ut gjennom prøving og feiling. Der en tåler fire kopper innen kl. 15 pr dag, tåler andre kanskje dobbelt så mange kopper og gjerne til sent på kveld uten at det påvirker hjerterytme eller nattesøvn.

Av en eller annen grunn ligger de nordiske landene på verdenstoppen når det kommer til kaffedrikking. Kan den lange, mørke vinteren være en årsak til dette? Professor emeritus Bertil Fredholm ved Karolinska Institutet er av den formening.

Det at vi må gjennom en lang mørketid, er en av de bedre forklaringene på det høye forbruket i Norden. Som professor i farmakologi, var han tidlig ute med å forske på og beskrive den innvirkning koffein har på kroppen.

Kaffe kan bidra til et antall reaksjoner i kroppen, noen får et kick, mens andre blir skjelvne. Dette er avhengig av mengden som konsumeres og når på døgnet kaffen drikkes. Mange får økt konsentrasjonsevne og blir oppkvikket av kaffe, mens andre blir søvnløse om de drikker kaffe for sent i forhold til sin biologiske klokke. Hvordan kan så disse små molekylene som utgjør koffein gjøre så mye med oss?

Koffeinet reduserer et annet molekyl som heter adenosin. Adenosin frigis i cellene våre, og har en beroligende, søvngivende effekt på oss. Dette stoffet frigis også om vi bedriver fysisk krevende arbeid som gjør oss slitne. Når dette stoffet reduseres, reduseres kroppens evne til å falle i søvn tilsvarende.

Hvor lang halveringstid koffeinet har i hver og en av oss varierer, og det er ingen fasit. Hver enkelt må selv finne ut hvor sent eller tidlig på dagen man kan drikke kaffe uten at det går ut over nattesøvnen.

Kilde: Karolinska Institutet