Sommeroppdatering fra La Humla Suse

Aldri har engen bak Norges miljøvennlige kaffebrenneri vært vakrere enn da La Humla Suse kom på todagers skjøtsel-besøk i juli.

Kaffebrenneriet sett fra skråningen med humle- og biekasser

Hovedmålet med besøket fra La Humla Suse var å fjerne frøstander fra lupin og slå ned planter med spredningsfare. Det ble heldigvis også tid til å dokumentere det rike artsmangfoldet i skråningen. Nå er det også kommet opp en informasjonstavle på området, der besøkende kan få informasjon om ville og tamme bier. I tillegg kan de lese om tiltakene vi gjør for å ta vare på disse.

Honningbiene var i full vigør spesielt i hvitsteinskløveren og bikubene er smart plassert litt lenger oppe i skogbrynet. Dessverre har humlen uteblitt fra humlekassene. Dette kan komme av at det er overflod på naturlige bolplasser etter fjorårets gnagerår. Oppmerksomme lesere husker kanskje fra tidligere av at humler ofte ønsker seg gamle musebol som husvære. På blomstene i engen derimot, var det flere arter humler som surret flittig mellom sine yndlingsplanter.

Bikube med yrende liv

Samspill mellom planter og bier/humler har allerede fått endel oppmerksomhet i denne føljetongen. Idag vier vi derfor litt ekstra plass til andre spennende og nyttige insektsarter som bor i pollinatorparadiset.

Sjekk ut de spennende artene La Humla Suse fant i skråningen bak kaffebrenneriet!

Sommerfuglene

Sommerfuglene legger eggene sine på planter som larvene lever av når de er klekket. Noen arter er svært spesifikke på hvilke beiteplanter de ønsker. Den seksflekkede bloddråpesvermeren for eksempel, foretrekker tiriltunge som det er masse av i engen. Larvene er reine spisemaskiner og gjør ikke stort annet enn å spise. Noen av dem blir også mat for maur, edderkopper, fugler og andre smådyr. Etter endt larvestadie danner larven en kupong/puppe hvor forvandlingen til sommerfugl finner sted. Voksne sommerfugler lever av nektar og pollinerer planter gjennom å fly fra blomst til blomst etter sin søken for søt drikke.

Funfact: Bloddråpesvermeren inneholder cyanid og er derfor giftig å spise for de fleste dyr og fugler. De signaliserer med flott prikkemønster i rødt og svart at «meg bør du la være» akkurat som humler, veps og honningbier annonserer at de kan forsvare seg med brodd gjennom kontrastfylt stripemønster.

Tiriltungeblåvinge
Tiriltungeblåvinge

Gresshoppene

Lyden av gresshoppegnissing økte i takt med temperaturen mens vi arbeidet. I engen fant vi flere arter, blant annet den spektakulære grønn løvgresshoppe som er en av Norges største gresshopper. På de små vingene kunne vi se at den ennå ikke var fullvoksen, imago, men fortsatt på nymfestadie. Gresshopper er aldri larver eller pupper slik som sommerfuglen, men utvikler seg gradvis etter de klekkes gjennom flere hamskifter. Den store løvgresshoppen spiser både planter og mindre dyr, og som nymfe spiser den også pollen.

Stor løvgresshoppe på reinfann

Marihønen

På en fuglevikke fant jeg den første marihønen travelt opptatt med å undersøke stengelen for bladlus. Vi har 55 ulike arter i Norge, med ulike farger og prikkemønster. Det er altså ikke hverken år eller ønsker man kan få oppfylt som avgjør antall prikker, men hvilken art man har med å gjøre. Både larvene til marihønene og de kjønnsmodne billene er grådige rovdyr og dermed viktige skadedyrsbekjempere.

Sjuprikket marihøne på fuglevikke

Vi benytter informasjonskapsler

Joh. Johannson Kaffe benytter informasjonskapsler (Cookies) for å videreutvikle og forbedre nettsiden.

Vår personvernerklæring