I år 500 e.Kr (eller deromkring) oppdaget Kaldi fra Axum i det vi nå kaller Etiopia, at geitene hans ble voldsomt utagerende og rabiate av noen røde bær fra en spesiell busk. Kaldi synes dette var så spesielt at han fortalte det til en lokal Axumittisk munk han kjente.

Munken må ha været en nysgjerrig mann, for han begynte straks å eksperimentere med disse magiske bærene. Etter litt enkel hobbykjemi fant han ut at ved å helle kokende vann over dem, fikk han en drikk som både smakte godt og virket oppkvikkende. Dette var noe en trett munk kunne forstå.

Drikken ble et viktig hjelpemiddel for munkene som nå kunne holde seg våkne under lange kveldsbønner. Dermed hadde den lærevillige munken både funnet opp kaffen og fått en av de mest kjente legendene om kaffe på kjøpet.

Vi vet jo ikke om sagnet om Kaldi fra Axum har rot i virkeligheten. Det vi vet er at beliggenheten i høylandet gjorde de klimatiske forholdene i Axum perfekte for Coffea – det latinske navnet på kaffetreet.

Det å nyte kaffe i det etiopiske høylandet ble en skikk som spredte seg med kjøpmenn til den arabiske halvøy der de snart fikk sansen for den oppkvikkende drikken.

Og på midten av 1400-tallet åpnet de første kaffehusene i Mekka, og derfra drev gleden over kaffens aroma og rike smak ut over resten av verden.

Etterspørselen etter smaksopplevelsene kaffen gir, har gjort de små bønnene til en av verdens viktigste handelsvarer.