Hver av disse insektene er helt essensielle for pollinering her i Norge. Dette for at vi kan spise frukter og bær i både hage og skog. Pollinatorene våre, både honningbier og villbier, er viktige for å få pollinert plantene. Men det er noen av dem som har helt unike egenskaper. I denne teksten kan du lære litt om hva det er som gjør humla så spesiell som pollinator.

. Honningbier og de solitære biene i Norge har alle korte tunger. Det betyr at disse biene er glade i å besøke blomster med korte kronrør (hvor nektaren ligger) – slik som løvetann, blåklokke, prestekrage, de fleste bærbusker og frukttrær. Noen blomster ønsker å få besøk av insekter som er litt mer spesialiserte – slik som humler med lange tunger. Da har blomsten lange kronrør som krever en lang tunge som kan rekke ned til nektaren i bunnen. Blomster som revebjelle, storhjelm, rødkløver, fuglevikke og blomkarse har alle lange kronrør og er avhengige av insekter med lange tunger besøker dem.

Humla er derfor helt essensiell for å kunne pollinere blomster som har lange kronrør. Uten disse spesialiserte humlene ville ikke bieartene kunne pollinere et like stort utvalg av blomster, og vi ville fått et langt mer artsfattig Norge.

En annen egenskap som er helt unik hos humlene er en strategi kalt «buzz-pollinering». Humlene har noen utrolig sterke vingemuskler de faktisk kan bruke for å vibrere hele kroppen. Hos noen planter sitter pollenet ekstra godt fast, slik som hos tomat-, aubergine- og potetplanter (Solanum slekta). Her greier ikke andre bier å få løs pollenet som gjør at de ikke får pollinert disse plantene. Humla, derimot, tar tak i blomsten med sine bittesmå føtter og vibrere så hardt med vingemusklene at pollenet regner over henne.

Ved å bruke vingemusklene til å pollinere slike planter er humla faktisk det eneste dyret som greier å pollinere blant annet tomatplanter. Derfor brukes humler populært i drivhus som dyrker tomater.

Vingemusklenes vibrering kan faktisk brukes til mer enn «bare» å pollinere planter. Ved å vibrere med vingene kan også humla generere sin egen kroppsvarme. Dette er veldig unikt da de aller fleste insekter er vekselvarme. Det betyr at insektene er avhengige av at temperaturen rundt dem er varm for at temperaturen i kroppen også skal være varm. De aller fleste insekter er også avhengige av en viss temperatur for å kunne fly. Derfor er det ikke ofte vi ser særlig insekt fly ute på kjølige sommerdager eller når temperaturen synker i regnvær. Humlene derimot kan vibrere med vingemusklene sine igjen og skape kroppsvarme – litt som når vår kropp begynner å skjelve når vi fryser.

Dette er en viktig egenskap for humlene som gjerne våkner tidlig på våren, og som kan befinne seg i polar- og fjellandskap. Vi kan også derfor se humler fly ute når temperaturene synker og regnet faller på, mens honningbier og andre villbier må trekke seg tilbake i påvente av bedre vær.