Humle-året nærmer seg nemlig over, og nå dør de gamle dronningene sammen med arbeidere og hannhumler. En humlekoloni er en ettårig fortelling og fra kanskje de 300 humlene et bol utgjør er det bare de nye dronningene som skal overvintre, i motsetning til honningbiene som lever på opplagsnæring (honning) inne i sine kuber.

Før den nye dronninga går i dvale har hun parret seg med en hann av samme art og i bakkroppen tar hun med seg egg med nytt arvemateriale. Dette føres videre neste sesong gjennom hennes nye dronningdøtre, og obsternasige arbeidere som skulle finne på å legge egg. Arbeidere kan finne på å gjøre dette på slutten av koloniens levetid, men ettersom de ikke begir seg ut på noen parringsflukt vil de bare legge ubefruktede egg som blir hanner.

Hann-humler kan ofte kjennes igjen på lys behåring på hodet,- eller gul bart for å si det enkelt. Disse humlene har ikke brodd og kan ikke stikke, du kan derfor trygt la dem spasere over på hånden din. En hann-humle vil aldri samle pollen, men tilbringer dagene i matfat som solsikker og tistler. Der venter de på å få øye på sin utkårede.

Når dronninga har parret seg spiser også hun seg opp og graver seg ned i jorda. Der ligger hun trygt og godt og får tornerosesøvnen sin frem til våren.

Planter som gir nektar og pollen seint på året er viktig for hann-humler og nye dronninger. Gode hageplanter er Solhatt, Solsikke og Kuletistel.

Vil du lære deg å lage en flora der humler og bier trives? Sjekk her!