Et viktig poeng for alle vi som engasjerer oss for insektenes ve og vel, er naturlig vill flora, kalt stedegen flora, en kjepphest vi rir fra tidlig til seint. Dette kommer rett og slett fra den hundrede millioner år lange parallelle utviklingen mellom blomsterplanter og pollinerende insekter. All denne tiden har de brukt til å tilpasse seg hverandre.

Denne tilpasningen har ført til at sesongen der insekter som lever av nektar og pollen starter i naturen med de første blomstene. I Norge er dette gjerne gåsunger på selje, vier og pil. Videre forsvinner insektene når de siste blomstene visner i naturen.

I landet vårt er de aller, aller fleste pollinatorene knyttet til de mest blomsterrike arealene vi finner i landskapet. Nemlig gammelt kulturlandskap og etterhvert også veikanter. Her er jorden i utgangspunktet skrinn, og plantene får mye lys. Slik er det i skråningen bak kaffebrenneriet, og en rekke viktige stedegne planter vokser her; hestehov, kløver, tiriltunge, fuglevikke, sveve, kongslys, oksehode og mange fler. For å ta vare på disse artene er det viktig å passe på at ikke området gror igjen, eller at fremmedarter som hagelupin og kanadagullris får etablere seg. Dette krever en del harde kamper med iherdige rotsystem vår og høst, men vil på sikt lønne seg (husk at slikt hageavfall ikke skal kjøres bort eller kastes i naturen, men sorteres som brennbart restavfall eller komposteres på egen eiendom).

Mange ønsker å etablere egen blomstereng i hagen eller stedegen flora. Med litt tålmodighet kan du få et vakkert og lettstelt resultat som insektene vil elske. I en slik eng vil de ikke bare finne nektar og pollen, men også steder å hvile, bo og gå i dvale om vinteren. Det finnes mange oppskrifter på nett om hvordan du lager eng. Kort fortalt trenger du gjerne å avmagre jorden, det vil si at hvis du har gjødslet området du skal bruke, eller at jorden naturlig er næringsrik, vil gressmatter ta overhånd i starten. Ved å fjerne alt gresset du klipper bort over tid vil jorda langsomt bli mer næringsfattig. I jordsmonnet ligger det ofte naturlig blomsterfrø fra planter som vokser i nærområdet. Mange av disse vil begynne å spire av seg selv når forholdene blir bedre. Når disse kommer opp må de ikke klippes ned, men få stå helt til de er avblomstret og har sluppet frøene sine.

Engsoleie

Frøblandingene handler ikke bare om sesong, men også om at noen insekter og planter har eksklusivt tilpasset seg hverandre. Av våre sårbare humlearter er seks av dem humler med lange tunger. Disse trenger planter med lange kronrør. Blant våre vakre dagsommerfugler er det også arter som trenger noen av disse naturlige engplantene. Dette for å kunne fostre opp larvene sine. Honningbier og humler med korte tunger kan samle pollen og nektar fra flere planter, de er derfor mindre sårbare og tar til takke med det de finner. De er uansett fortsatt avhengig av at det finnes mat til koloniene hele sesongen. Nye studier fra Storbritannia viser at god næring seint i sesongen er viktig for kvaliteten på neste års humlebestander.

Om du ikke får lagd blomstereng eller stedegen flora, finner man et godt utvalg planter på blomstermeny.no.

Planter du kan så fra frø selv i mai er blomkarse, prydbønne og solsikke. Blomstrende krydderurter som gressløk, timian, mynte, rosmarin og salvie er også flotte og lettstelte favoritter blant humler og andre bier. Trenger du å fylle på med jord i hagen så kjøp torvfritt. Uttak av torv fører til ødeleggelse av myrer hvert år og dette er et stort miljøproblem. Både fordi store mengder karbon slippes ut i atmosfæren som CO2 og fordi en rekke arter mister leveområdene sine. Gjennom å plante for humlene og andre bier, unngå sprøytemidler og torvjord, gjør du en god innsats for artsmangfoldet blant de seksbeinte.

Belønningene er mange; fra gode avlinger på matplanter, en flott fargeflora og deilig blomsterduft. I tillegg møter med vakre og fascinerende småkryp som man kan utforske.

Biene jobber iherdig med arbeidsoppgavene sine!