Kaffe fra Costa Rica er generelt antatt å ha noen av de beste kaffesmaksprofilene i Sør-/Sentral-Amerika. Kaffeproduksjon har spilt en nøkkelrolle i Costa Ricas historie og fortsetter å være viktig for landets økonomi. Costa Rica er det eneste landet i verden hvor det er ulovlig å produsere andre typer kaffe enn 100% Arabica. Arabica betegnes som den høyeste kvaliteten på kaffebønner. En lov ble vedtatt i 1989 som forbød planting av bønner av lav kvalitet, og oppmuntret bønder i Costa Rica til å satse på ekte fortreffelighet.

I Costa Rica gir fjellområdene og varme temperaturer det perfekte miljøet for å dyrke Arabica-bønner av høyeste kvalitet. Costa Rica har bare to sesonger: tørr og regntid, som begge gir ideelle kaffedyrkingsklimaer. Gjennom året varierer temperaturen bare rundt ti grader mellom 17 og 28 °C. Mer enn 80 prosent av de mest populære kaffedyrkingsområdene ligger mellom 800-1600 meter og gjennomsnittlig nedbør er mellom 2000-3000 mm. Kaffen dyrkes på "fincas" eller farmer i fjellsidene.

Hvis du har drukket litt spesialkaffe tidligere, har du sannsynligvis hørt om bærtørket kaffe. Kort fortalt vil det si at kaffebærene blir tørket med skallet og fruktkjøttet på. Deretter blir de videreforedlet, sortert, pakket og etter hvert brent.

Hvis kaffen er våtforedlet betyr det at skallet og fruktkjøttet blir fjernet fra bønnen umiddelbart etter innhøsting. Etter dette blir de fermentert, skylt og legges til tørk.

Når du kjøper kaffe fra Costa Rica vil du ofte kunne se at den er honey-prosessert. Dette er en mellomvariant mellom de to førstnevnte, da man fjerner skallet, men beholder noe av fruktkjøttet rundt bønnen før tørking. Dette tilfører sødme og fruktighet til smaken. ”Honey» referer til det klissete sukkerlaget som blir igjen rundt bønnen og kjennes ut som honning. Fordi man beholder noe av fruktkjøttet omtales metoden også som delvis bærtørket.

Prosesseringsmetoden har sin opprinnelse i Costa Rica. Selv om mange bønder har spesialisert seg på dette, produseres også bærtørket og våtforedlet kaffe i landet, på lik linje med andre kaffeproduserende land i Mellom-Amerika.

Kaffe ble først introdusert i 1779, og kaffebønnene ble brakt over til Costa Rica fra Cuba. Selv om det ikke er kjent hvem som var den første til å bringe det over eller hvorfor, er det sannsynlig at vi aldri vil vite sikkert hvorfor Costa Rica ble det første landet i Mellom-Amerika som ble introdusert for kaffebønner. Det som er sikkert er at den som gjorde det, gjorde absolutt verden en tjeneste. Produksjonen av kaffebønner ble raskt en av bøndenes største pengeskapere.

Opprinnelig ble produksjonen av kaffebønnene holdt i landet. Det var ikke før i 1820 at landet begynte å eksportere bønnene til andre land. De startet i Sentral- og Sør-Amerika, men etter kort tid fulgte også Panama og Chile. Det tok mindre enn ti år før inntektene fra eksport av kaffebønner oversteg inntektene til andre produkter. Dette gjaldt spesielt tobakk og sukker, og denne suksessen endret livene til mange costaricanere som var involvert i jordbruk og eksport på den tiden.

I motsetning til andre land hvor innhøsting av kaffebønner bare vil skje én gang i året, klarer Costa Rica å høste kaffe tre ganger i året. De perfekte vekstforholdene og store landområder gjør at dette landet er i stand til å ha hyppigere avlinger. Vanligvis er januar det tidspunktet de klarer å hente inn mest fra innhøstingen. Da kan det være så mye arbeid at folk ofte hentes inn fra nabolandene for å jobbe i kaffefarmene i disse periodene. Etter at kaffebærene er plukket, må de gjennom ulike prosesser for å gjøre dem klare for salg. Tiden mellom å plukke bønnene til de er klare for pakking og salg er omtrent 24 timer. Behandlingen må skje så raskt som mulig slik at den fulle kvaliteten og smaken til kaffebønnene kan opprettholdes.

Kaffe i Costa Rica handler mer om ritualet enn forbruket. Dette betyr at anskaffelse, brygging og inntak av kaffen går hånd i hånd. Det er sjeldent du ser engangskaffekopper i Costa Rica. Enda sjeldnere vil du se folk nippe til kaffe når de er ute og gjør andre ting. Det er fordi kaffe er for å smake og dele. Det er definitivt en "kaffeplan" i Costa Rica, og kaffetid er et universelt respektert rom for å hente seg inn eller ''lade''. Kaffe nytes hele dagen - costaricanere drikker kaffe både for å våkne og for å sove.

Generelt sett brygger man kaffe først om morgenen som en del av en solid frokost. Deretter får de fleste en 15-30 minutters kaffepause rundt kl. 10.00. En god kopp kaffe inntas med en liten matbit som costaricansk frukt, tamal de masa, tamales eller en liten kake som torta chilena eller tres leches. De fleste hopper over kaffekoppen til lunsj,
så neste på lista er ettermiddagskaffen. Dette er enten en planlagt pause i arbeidsdagen eller det aller første som skjer når noen kommer hjem fra jobb - vanligvis mellom 4-6. Ettermiddagskaffe drikkes vanligvis med ferskt brød fra et lokalt bakeri, eller med hjemmelagde maistortillas. Dette betyr at middag egentlig ikke er en så stor sak i Costa Rica, om den spises i det hele tatt.

Noen velger å nyte ettermiddagskaffen med venner eller bekjente, og da er noen vertskap, og alle andre tar med søte og salte bakevarer. Kaffe brygges og vennskap knyttes. Ettermiddagskaffe med venner kan vare i alt fra 2-4 timer, så hvis du blir invitert, ikke legg planer for resten av kvelden.